Valg på honduransk vis

To kandidater har erklært valgseier. Den ene hadde ikke lov til å stille, ifølge grunnloven, den andre anerkjenner ikke resultatet på grunn av valgfusk. Tusenvis har tatt til gatene i protest. De har blitt møtt med militære, tåregass og kuler, flere er sendt til sykehus

Omstridt valg

Søndag 26.11.17 var det president- og parlamentsvalg i Honduras, men resultatet er enda ikke klart. De siste oppdateringene gir imidlertid seieren til sittende president Juan Orlando Hernandez

Valget har vært omstridt. Observatører fra EU og Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS) sier at endelig valgresultat ikke bør annonseres før kontroll-lesingen av valgrapporter som representerer om lag 300.000 er gjennomført. De peker videre på utfordringer med åpenhet og sier at kontrolltellingen bør skje med representanter fra alle partiene til stede

Også på valgdagen ble det registrert flere uregelmessigheter. Det kom inn utallige meldinger om stemmesedler som var merket, bruk av blekk som lett kunne vaskes vekk, og valglokaler som stengte før tiden. Dette skapte en spent og usikker stemning blant befolkningen. 

foto: ContraCorriente, Honduras

Omstridt gjenvalg

Den ene kandidaten er sittende president, Juan Orlando Hernandez. Han har jobbet for sitt eget gjenvalg fra første dag i presidentembetet. Dette har inkludert å bytte ut grunnlovsdommerne i Høyesterett og dommerne i valgtribunalet. I tillegg betalte han for medienes støtte og for partikollegaers stillhet. Til slutt kom den ettelengtede, men motstridende og grunnlovstridige dommen fra grunnlovsdomstolen som tillot gjenvalget

Opposisjonen forsøkte å hindre dette via rettsvesenet. Hernandez satte imidlertid alle kluter til, med hele statsapparatet i ryggen, for å stanse disse forsøkene. Et av opposisjonspartienes krav var å få på plass retningslinjer for valget. Dette lyktes man ikke med. Andre krav var tiltak for et mer balansert valg-tribunal og en opprydning av valgregisteret. Men valg-tribunalet forble alliert av Hernandez, og fortsatt er flere av de registrerte velgerne bosatt i utlandet (og kan dermed ikke stemme), døde for flere år siden eller fiktive personer.

foto: ContraCorriente, Honduras

Omstridt resultat

Valgtribunalet annonserte de første resultane klokken 01:00, natt til mandag. De ga opposisjonskandidaten, Salvador Nasralla, en ledelse på 5 prosentpoeng. Men, kun 57 % av rapportene fra valglokalene var talt opp og i samme vending advarte de om at kontrolltellingen kom til å ta minst 4 dager. Dette bidro til å øke spenningen og mistanken om valgfusk

Over de siste dagene har resultatet beveget seg i Hernandez favør. Det er imidlertid ingen som kan forklare hvordan det er statistisk mulig at det (nesten) bare er stemmer til den sittende presidenten som øker, mens stemmene til opposisjonskandidaten står på stedet hvil

Medvind fra nord

Valget har nok en gang vist for omverdnen at Honduras spiller en nøkkelrolle for USAs geopolitiske interesser.

Grunnloven er tydelig. En president kan kun sitte i en periode, gjenvalg er grunnlovsstridig. På tross av dette ble det ble det ikke fremført noen klage eller utført noe press fra det internasjonale samfunn. Tvert i mot, har USA forsvart Hernandez sin regjering som en troverdig og solid samarbeidspartner. USA trenger Honduras i prosjektet for å militarisere området sør før deres grenser, området kjent som Nord-triangelet, i en såkalt kamp mot terror, organisert kriminalitet og menneskehandel.

I tillegg har Honduras vært en solid alliert i den internasonale kampanjen mot Venezuelas regjering, til det ekstreme. Honduras har kommet med anklager om menneskerettighetsbrudd og undertrykkelse i Venezuela ovenfor OAS, på tross av at Honduras er et av de verste landene for menneskerettighetsforsvarerer og aktivister, med noen av de høyeste nivåene av vold, vold mot kvinner og angrep og drap på journalister og LHBT-personer

foto: ContraCorriente, Honduras

Motstand og militarisering

I følge valgloven er det militæret som er ansvarlige for sikkerheten på valgdagen. Likevel ble mange overrasket over det unormalt høye antallet militære tilstede i de store byene. På tross av dette tok har tusenvis tatt til gatene, og blokkert flere knutepunkter, i protest mot valgfusk og presidentens intensjoner om å forbli ved makten.

Protestene har blitt mer aggresive etterhvert som tiden har gått. Journalist Jenifer Avila (ContraCorriente) omtaler det nå som en konfrontasjon mellom folket og staten, og sier at “kandidatene ikke lenger leter etter kameraer for å uttale seg, valg-tribunalet vil ikke si noe mens Honduras står i brann, det er stillhet fra statsinstitusjonene, den eneste lyden fra den kanten er fra bomber og kuler. Å mane til fred nå er bare tomme ord”

De umiddelbare protestene var spontane og uorganiserte. Dersom valgtribunalet ratifiserer Hernandez’ valgseier derimot, er det mange som tror landet kan bryte ut i sosial og politisk uro. Da kan man også være sikker på at de vil forsøke å stanse uroen ved å sende tusenvis av militære ut i gatene

For øyeblikket ser Hernandez’ innsats for å forbli ved makten ut til å gi resultater. Det maktapparatet aldri kan forutse derimot er reaksjonene til et folk som er lei av autoritarisme og korrupsjonen som henviser dem til et liv i miserie. 

Roberto Barra
Programkoordinator for Norsk Folkehjelp i Honduras og Guatemala
Marianne Gulli
Daglig leder i Latin-Amerikagruppene
Land